Middelalderen er den perioden i musikkhistorien, hvor man begynner å skrive ned musikken ved hjelp av tegn - det vi kaller noter. Denne notasjonsformen blir mer og mer presis opp igjennom middelalderen. Fra nærmest å ha vært stenografisk kommer den til å angi både tonehøyde og lengde. Den største forandringen skjer på midten av 1300-tallet og kalles ”Ars Nova” - den nye kunst.
Den eldste nedskrevne musikken er kirkens musikk, og det er også av den vi finner mest av i dag. Mye av den verdslige musikken er gått tapt, da det finnes få skrevne kilder. Den eldste verdslige nordiske melodien er "Drømte mig en drøm i nat", som er skrevet som avslutning på Skånske lov fra 1300-tallet. En stor del av det verdslige repertoaret fra middelalderen er de mange kjærlighetssangene, som bl.a. Minnesangerne og Trubadurene brukte.
Musikerne eller legerne, som de kaltes inntil ca. 1500, reiste mye rundt, og deres instrumenter omfattet både blåse-, strenge- og slaginstrumenter. Av blåseinstrumenter fantes det forskjellige typer fløyter, rørblad-instrumenter, hornpiper, sekkepiper, trompeter og trompethorn. Strengeinstrumentene omfattet forskjellige typer strykere, enstrengsinstrumenter, trumscheit og dreielire, knipse instrumenter som lutt, harpe, og gitar. Slaginstrumentene var tamburin, pauker, bjeller og et hav av forskjellige trommer. Men det mest brukte instrumentet har, både i verdslig og geistlig henseende, vært den menneskelige stemme.
Musikken har den gang som i dag vært brukt ved kirkelige handlinger, som underholdning ved fester og til å danse til. Noe av musikken ble skrevet ned, men det meste ble ført videre ved muntlig overlevering.
For mer informasjon om tradisjonelle norske blåseinstrumenter: www.naturinstrumenter.no
Publisert Friday, March 13, 2009
